Høyangerfjell vindkraftverk

Det norskeide selskapet Fred. Olsen Renewables ønsker å øke kraftproduksjonen på Vestlandet. Dersom vindkraftverket i fjellområdene mellom Høyanger og Sunnfjord blir godkjent, kan det stå klart fra og med 2029. Fred. Olsen Renewables har arbeidet med prosjektplanene siden 2019, og prosjektet har mer enn 30 grunneieravtaler.

Nå ønsker vi å innhente kunnskap fra lokalmiljøet for å få klarhet i om kommunene og lokalsamfunnet ønsker å gå videre med prosjektet i Høyanger og Sunnfjord. Prosjektet kan gi betydelige årlige inntekter til kommunene, og være et viktig bidrag til industrien i området i form av langsiktige kraftavtaler. Inntekter vil være avhengig av endelig prosjektstørrelse, men foreløpige beregninger viser at Høyanger kommune kan få opp mot 62 millioner og Sunnfjord kommune opp mot 34 millioner årlig gjennom eiendomsskatt og produksjonsavgift for dette prosjektet.

 For denne type prosjekter er det viktig å involvere kommunen og lokalsamfunn. Fred. Olsen Renewables vil undersøke mulighetene for ytterligere lokal forankring gjennom deleierskap i prosjektet av kommunene eller via lokale/regionale kraftselskap.

Vindkraftverket er lokalisert i fjellområdene mellom Høyanger og Viksdalen. Etter flere innledende studier, har vi vurdert potensielle konflikter med både natur-, miljø- og samfunnsinteresser. Vi har sett på hvor synlig anlegget vil være for omgivelsene, hvor stor avstand det er til boligbebyggelse, i hvilken grad anlegget vil påvirke biologisk mangfold, samt hvorvidt kraftverket vil berøre inngrepsfrie naturområder. Vi har også tatt i betraktning at Statnett har en høyspentlinje som krysser prosjektområdet, og at det ligger en 420 kV trafostasjon ved Ekrene, rett utenfor planområdet. Ved å plassere dette vindkraftverket i dette området, vil det dermed være begrenset behov for å bygge nye kraftlinjer til anlegget.

Det er helt avgjørende å lytte til lokalsamfunnet når man definerer det endelige prosjektarealet. Vi vil lytte til grunneiere, kommune og lokalsamfunn for endelig avgrensning av planområdet og turbinplasseringer. Dersom lokalsamfunnet mener planområdet bør ha en annen avgrensning, eller ønsker å redusere deler av planområdet, vil vi kunne gjøre tilpasninger og fremdeles ha et realiserbart prosjekt. Ved betydelig endring av planområdet, kan årlig forventet produksjon og antall turbiner i prosjektet reduseres.

Mye kunnskap er innhentet

Vi har arbeidet mye med Høyangerfjell siden 2019, og det har blitt gjennomført både feltstudier og detaljerte studier med tanke på adkomstvei, produksjonspotensial, isingsrisiko, synlighet m.m. I tillegg har det av eksterne fagmiljøer i Norconsult blant annet blitt gjennomført:

• Hubro-undersøkelser i hekkesesongen 2020-2022.
• Feltstudier av Norconsult for temaene kulturminner og kulturmiljø, naturmangfold (f.eks. fugl og naturtyper), landskap og friluftsliv.
• Fagrapport på nærings- og samfunnsinteresser som kartlegger potensielle lokale, regionale og nasjonale ringvirkninger av prosjektet.

Arbeidet har gitt viktig kunnskap om fjellområdet og vil, sammen med fremtidige studier, danne et faglig godt og gjennomarbeidet kunnskapsgrunnlag som vil ligge til grunn for en konsesjonssøknad.

Ja, dersom kommunene vedtar å bygge et vindkraftverk i Høyanger/Sunnfjord, vil det gi betydelige årlige inntekter til kommunene i form av eiendomsskatt og produksjonsavgift. Nye beregninger av de kommunale inntektene er høyere enn hva vi kommuniserte i 2019. Dette skyldes blant annet teknologiutvikling og innføring av produksjonsavgift. Endelig prosjektstørrelse vil være med å påvirke disse tallene, og foreløpige tall for antall turbiner, produksjon og kommunale inntekter er basert på en full utbygging.

Vi har laget flere illustrasjoner av hvordan anlegget kan se ut fra ulike lokasjoner. Anlegget vil være synlig for omgivelsene, men vi vurderer det som minimalt synlig fra bebyggelse vurdert ut fra prosjektets størrelse. En foreløpig visualiseringsstudie med fotomontasjer finnes ved å trykke på lenken under. Det er viktig å merke seg at disse illustrasjonene er foreløpige og vil endre seg dersom antall turbiner, størrelse, eller plassering endrer seg som følge av dialog med kommune, grunneiere og lokalsamfunn.

Visualiseringsstudie

I år trådte det i kraft nye lover som gir kommunene full bestemmelsesrett i vindkraftspørsmål. Når kommunene har godkjent vindkraftprosjektet, kan Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gi tillatelse til at vindkraftanlegget faktisk kan bygges. Prosessen frem til endelig godkjenning av prosjektet er skissert under. Det vil være flere offentlige høringer, hvor alle gis mulighet til å si sin mening før en avgjørelse foreligger.

Kort fortalt vil de første stegene se slik ut:

Eksterne uavhengige fagmiljøer skal, gjennom feltarbeid og studier, gjennomføre en konsekvensutredning. Dette vil danne et faglig kunnskapsgrunnlag før kommunene (og deretter NVE) tar endelig stilling til prosjektet.

Dersom konsesjonsprosessen viser at prosjektet har for store negative konsekvenser, vil ikke prosjektet bli godkjent. Historisk har kun en tredjedel av prosjektene i konsesjonsprosess hos NVE fått tillatelse til utbygging.

Samtidig som mye av den eksisterende industrien i Vestland har problemer med å sikre seg nye kraftavtaler innen 2030, er det også mange bedrifter som ser store muligheter i regionen, men som holdes tilbake på grunn av mangel på kraft og kraftavtaler. I takt med det grønne skiftet, er tilgang til fornybare energiressurser en avgjørende faktor for selskapers satsning. Dette vindkraftprosjektet vil kunne være med å legge grunnlaget for eksisterende og ny, grønn industriutvikling i regionen, og både gi og sikre muligheter lokalt og regionalt. Mye av vannkraften er allerede utbygd i Vestland-kommunene, og det er svært krevende å utvikle nye store vannkraftprosjekter uten å gripe inn i vernede vassdrag eller gjøre store inngrep i naturen.

Jølstra kraftverk, som er ett av de største kraftverkene som er bygd ut i Norge de siste årene, er et moderne og viktig kraftverk som ble offisielt åpnet i november 2022, og som produserer ca. 250 GWh. For å få like mye kraft fra vannkraft som det Høyangerfjell vindkraftverk kan gi regionen, ville man måtte bygge 7-8 slike kraftverk. Kraftoverskuddet er et viktig konkurransefortrinn i Vestland. Høyangerfjell vindkraftverk kan være med å tilrettelegge for en grønnere region, med økt vekst, verdiskaping og arbeidsplasser.

Vi vet at et vindkraftanlegg er et inngrep i naturen, og det vil være synlig for lokalmiljøet. Vi mener derfor det er riktig at lokalmiljøet får noe igjen for denne belastningen gjennom verdiskaping og muligheter for lokalt eierskap. Vi håper at fordelene for klimaet, lokal verdiskaping og inntekter til felleskapet, tas i betraktning når en nå skal avgjøre om en skal undersøke mulighetene for å gjennomføre dette prosjektet. Å gjennomføre en konsekvensutredning vil gi kunnskap for å vurdere fordeler og ulemper når kommunen senere skal ta stilling til prosjektet. Å starte en konsesjonsprosess er ikke et ‘ja til utbygging’ - det er å si ja til å innhente kunnskapen som er nødvendig for eventuelt å kunne si ja på et senere tidspunkt.

Om du synes at noe er uklart, svarer vi mer enn gjerne på alt du måtte lure på.

Ta kontakt med Kjetil Bjørndalen Traaen, prosjektutvikler i Fred. Olsen Renewables, for mer informasjon: kjetil.traaen@fredolsen.com.